Det er ikke alle forunt å være kongen av campingplassen. En velstand som sørger for størst platting og grill og kjerring og det som er. Et tegn på vekst, fremgang og sosial mobilitet finansiert av manglende kunnskap om renters rente eller andre fordyrende lokketilbud. Vi ser ham, kongen, og på mange måter vil vi dit selv uten helt å ville innrømme det.
Sommeren har vært en av de varmeste i folks minne. Temperaturvariasjonene er statistiske abnormiteter. Det skjer en endring så raskt at vi ikke lenger klarer å holde følge. Den infrastrukturen vi utviklet for hundre år siden, for femti år siden, for ti år siden, er i ferd med å bli så avleggs og problematiske at utfordringene vi står ovenfor vil kreve en heftig investering i den kollektive virkelighetsforståelsen.
Ikke bare har klimaendringene satt sitt preg på sommeren, men også hva du er villig til å selge naboen din for. Vi ser det i USA der ICE deporterer ikke bare ulovlige innvandrere, men også egne statsborgere som ser annerledes ut. De behandler folk som står i kø for å få godkjent oppholdstillatelse som kvotekveg på vei til slakterhuset. Eller konsentrasjonsleire i El Salvador, da. Eller Gator Alcatraz. Vi ser det i Midtøsten der livene til sultne, sivile mennesker er verdt bly i kroppen fremfor næring. Vi kan si hva vi vil, men alt dette er på en eller annen måte villet.
Ordbruken er problematisk. Dehumaniseringen i USA, i Midtøsten og rundt omkring i verden. Vi ser den overalt, skjønt oftest i mikrodoser for å score billige poeng i en tilspissende valgkamp. Etiske investeringer foretatt av Oljefondet er ikke så etiske likevel, men man må forstå at det ikke er politikernes ansvar å blande seg i fellesskapets verdier. Det kan de bare gjøre når det handler om hva vi skal mene.
Det er andre enn politikerne som også er på vei ned feil strøm midtfjords. Pressen. Den uangripelige fjerde statsmakt som angivelig skal beskytte mennesker mot maktovergrep fra de mektige snakker om fornuften av å gi mennesker mindre verdi fordi det ikke lenger er bærekraftig å behandle andre mennesker som naboer. Holdningen er forankret i kommentarene til noen av landets største aviser. Denne moralske høyverdigheten til oss som liker å bry oss er dypt problematisk, kan du skjønne. Woke meg her og kjedelig moralisme meg her, og sånn tralter det i vei. Det er kjedelig å bry seg. Gjespetigjesp gjesp.
Denne spalten er ikke for å komme med svar. Jeg skal prøve å belyse noe. Stille spørsmål. I dag lurer jeg egentlig aller mest på hva verdien på naboen din er?
Hva tenker du?
Hvor mye er familien til høyre eller venstre for deg verdt for at du skal ha det bekymringsfritt?
